Hjem Destinasjoner Eventyrslott, verd et besøk i Dalen i Telemark

Eventyrslott, verd et besøk i Dalen i Telemark

av Linn Krogh Hansen

Eventyrslott: Ved enden av innsjøen Bandak i Vest-Telemark ligger et bygg med dragehoder, spir og og altaner som kunne fått Tornerose og Askepott til å ta svalestup ut av eventyrbøkene og ned i hotellhagen ved vannkanten.

Artikkelen er skrevet av Linn Krogh Hansen,
basert på innholdet i hennes blogg,
LINNSREISE

Jeg bør sannsynligvis være litt flau over ikke å ha hørt om dette underverket før i går, og det var en ren tilfeldighet at vi fant veien opp hit. Egentlig skulle jeg vært på seiltur, men havgudene ville tydeligvis ha oss tilbake på hytta i Kragerø denne uken. Rorkulthavari i kuling sendte oss til Sandefjord for to dager siden, hvor båten ligger mens det lages ny rorkult. At både båt og mannskap kom fra rorkulthavariet uten skade var flaks, og med feber og ekkel hoste var det egentlig ikke så dumt å ta noen rolige dager på hytta nå, og så heller seile båten hjem til helgen igjen.

Dragehoder i Telemark
Med regnvær og smårusten form falt valget i går på noe så sjeldent og eksotisk som en sightseeingtur med bil innover i Telemark i går, uten særlig konkrete planer.

Første delen av turen mot Drangedal ble brukt av undertegnende til iherdig googling etter turistattraksjoner i Telemark. Siden ingen av oss hadde vært i Dalen eller sett Telemarkskanalen før, ble dette utpekt en naturlig lunsjmål for dagen.

At denne lille pinglebygda, som ligger inneklemt mellom fjell og innsjø, huser et av landets største og eldste trehotell, var for meg totalt ukjent inntil Dalen Hotel dukket opp på telefonskjermen.

Et sveitserhotell, eventyrslott med dragehoder i tjukkeste Telemark må bare besøkes, om så bare for en kaffe eller lunsj.

Titanic-tidens sus og dus
Vi blir såvisst ikke skuffet, idet vi ruller inn på parkeringsplassen.

Stort, gulmalt og med spir og tårn i alle retninger, fremstår det akkurat som på hjemmesiden og i beskrivelsen. På veggen til høyre for inngangsdøren står et gammeldags blått skilt med innskrift som minner om at Oslo en gang het Christiana, og at korteste vei mellom hovedstaden og Bergen gikk gjennom Dalen.

Selve inngangsdøren prydes av en høytstående utmerkelse fra TripAdvisor. Det siste er også det eneste som bryter med den gjennomførte 1800-tallsstilen som møter oss i lobby og resepsjon.

Peisen er tent, stolene kledd i skinn og fløyel, og innredningen står helt i tråd 1800-tallets overklassestil. Stemningen i barstuen har en egen ro, og fra hallen innenfor høres vakre klassiske toner fra pianoet. Dette er et sånt sted som passasjerene på første klasse på «Titantic» garantert ville elsket. At Riksantikvaren har beskrevet Dalen Hotel som det mektigste, mest storslåtte og best bevarte av alle de gamle sveitserhotellene, kommer ikke akkurat som en overraskelse.

Det viser seg at lunsjserveringen akkurat er stengt når vi kommer, og middagsmenyen begynner først om tre timer. En hyggelig ung dame i hotelluniform tilbyr oss kaffe, eller oppfordrer oss til å ta beina fatt gjennom den 37 mål store hagen ned til vannet, og følge havnepromenaden bort til bryggekafeen for en matbit. Sulten gnager, så vi velger det siste. Spaserturen er på ca en en kilometer, gjennom i omgivelser som vanligvis bare sees på postkort. Dalen Brygjekafe Lastein tilhører hotellet, og har også et gratis museum. Her inne er det et permanent museum med tema rundt trafikken på Telemarkskanalen i gamle dager, samt en sommerutstilling med nydelige malerier med motiver fra området.

Brygge med utsikt
Vi bestiller Fish´n Chips og Cæsarsalat og setter oss til ytterst ved gelenderet, med innsjøen og småbåthavnen rett under. Brygga er halvfull med gjester, og mange venter på dagens høydepunkt; at M/S «Henrik Ibsen» skal ankomme etter 9,5 times sluseseilas fra Skien. «Henrik Ibsen» er en av kanalbåtene som går i fast sommerrute mellom Skien og Dalen.

Maten smaker veldig bra, og vi spiser sakte mens vi nyter roen og utsikten utover den dypblå innsjøen, som langt borte snurper seg inn og til slutt forsvinner bak en en grønn åskam.

Plutselig kommer en liten hvit flekk til syne rundt den grønne pynten. Flekken kommer nærmere, og forvandler seg sakte men sikkert til en hvit båt, som siger lydløst mot bryggen der vi sitter.

De andre kafégjestene fumler i lommer og vesker. M/S «Henrik Ibsens» ankomst, ti minutter etter tabellen, skal foreviges til kamera og mobiltelefoner.

Flytende historisk smykke
Båten er like flott som det vi kaller eventyrslott innerst i bukta, og i strålende solskinn kan rammen rundt det historiske fartøyets smidige ankomst, neppe blir bedre.

Etter at trossa er sikret og landgangen strukket opp til dekket, kommer smilende tobente og ivrige firbente passasjerer trippende ned på brygga og forsvinner ut på parkeringsplassen eller til kafeen.

– Vi seiler daglige ruter frem til 19.september, forteller matros og restaurantsjef Yessie Cabrera, som sørger for at alle passasjerene kommer seg trygt over landgangen fra båt til brygge.

Hun forteller at omtrent halvparten av turistene er norske, mens utenlandske andelen består av en god del mellom- og sydeuropere. Mange kombinerer kanalturen med sykkel- eller fotturer tilbake til påstigningspunktet. Andre overnatter på hotellet og reiser tilbake neste morgen med båten.

– Du kan bli med på hele turen, eller bare deler av turen. Veldig mange velger strekingen Ulefoss-Lunde, siden de da får med seg de største slusene, forklarer matrosen.

M/S «Henrik Ibsen» ble bygget i Göteborg i 1907 og gikk i den svenske skjærgården frem til 1993 da den kom til Telemarkskanalen og fikk navn etter Skiens store sønn Henrik Ibsen. Båten har kapasitet til 99 passasjerer.

Den mest kjente kanalbåten er nok likevel «Victoria», som ble bygget på Akers Mek. Værksted i  Oslo som dampskip og anskaffet i 1882. I 1953 ble hun bygget om til motorskip med plass til 180 passasjerer.

De to vakre og høyst aktive museumsbåtene alternerer mellom å starte i Skien og i Dalen daglig i sommersesongen, og ankommer dermed annenhver kveld til Dalen.

Den første trafikken var knyttet til brynesteintransporten fra bruddene i Eidsborg ovenfor Dalen. Før de rutegående dampbåtene ble satt i drift på Telemarksvannene på midten av 1800-tallet, var det å ro vannene når en skulle til byen. Strekningene over de store sjøene var delt inn i roskift. Mellom sjøene var det å gå til fots eller å få transport med hest. Den høytidelige åpningen av Telemakskanalen mellom Dalen og Skien fant sted den 20. september 1892. Kanalen består av 18 slusekammer, er 105 km lang og har en høydeforskjell på 72 meter.

Eksklusiv hage rundt et eventyrslott
Vel tilbake på hotellet igjen, tar vi oss tid til en kaffe på verandaen, som fører ned til hagen via en tretrapp med rød løper. Jeg har ingen problemer med å forestille meg hvorfor kongelige fra hele Europa og til og med Thailand har besøkt dette hotellet opp gjennom tidene. Hagen har en stor samling av sjeldne trær og busker som er nøye nummerert. Og har du lyst til å kombinere oppholdet med å utvidede biologikunnskapene, kan du gå til resepsjonen og få et kart med forklaringer, samt norsk og latinsk navn på alle trærne i hagen som er knyttet til Dalens eventyrslott. Den store samlingen trær er en såkalt arboret; det vil si en samling av trær og busker som dyrkes med sikte på forskning, undervisning, økt interesse for botanikk og utprøving av planter i vårt klima. På Dalen er det flora som man ofte ikke ser andre steder i landet. Klimaet her på våren og sommeren gjør at det gror så godt og er såpass varmt at hotellet til og med kan gro druer.

Forfall og gjenåpning

Dalen Hotel åpnet i 1894, i perioden da den moderne rekreasjonsturismen i Europa begynte å blomstre for alvor. Dalen var også et naturlig knutepunkt for reisende mellom Christiania og Bergen, Skien og Kragerø. Hotellet hadde sine glansdager frem til første verdenskrig, og har siden dette hatt mange opp- og nedturer.

Under andre verdenskrig tok tyskerne hotellet, og lot bygningene forfalle og fjernet mye av det ekslusive og unike interiøret. Predikanten Aage Samuelsen hadde imidlertid tro på hotellet, og kjøpte det. Han lyktes desverre ikke med å få reist kapital til restaurering av bygningene. Men han lyktes i å gi  hotellet nok oppmerksomhet og PR til at man på  1980-tallet  fikk satt i gang den hardt tiltrengte restaureringen for å gjenreise et eventyrslott.

I 1992, knappe hundre år etter at hotellet åpnet for første gang, åpnet hotellet på nytt etter omfattende vedlikeholdsarbeid og et restaureringsarbeid som satte hotellet tilbake til sin fordums prakt og stolthet.

Dalen Hotel er det nærmeste jeg har kommet et ekte eventyrslott. Dette er et sted jeg absolutt har lyst til å tilbringe et par netter på, for å oppleve stemningen, roen, historien og ikke minst ryktene om gjenferdet etter Miss Greenfield, den engelske ladyen som ankom hotellet på slutten av 1800-tallet og rømte etter å ha lagt igjen et dødt spedbarn på rommet sitt.

Seile med egen båt?
Vil du oppleve Telemarkskanalen med egen båt, er dette målene du må holde båten innenfor:
Maks båtlengde:            31,4 m
Maks båtbredde:           6,6 m
Dypgående:                    2,5 m
Fri seilingshøyde:         16 m

Reiseliv er interessert i kontakt med andre som har gode reiseblogger for et samarbeid. Ta kontakt med redaktøren, fortell om deg selv og link til bloggen/hjemmesiden din – per@reiseliv.no

Du vil sikkert like disse artiklene også