Nyttår og kinesere verden rundt feirer tigerens år

Nyttår og kinesere verden rundt feirer. Det er nemlig deres tur til å feire nytt år. I to uker skal kineserne feste, fortære, danse, synge og glede seg over at nå går de inn i tigerens år. Månefasene bestemmer når det årlige nyttår skal hedres mellom 20. januar og 20. februar.

I Norge lever vi nå i 2022. Tror vi. Jo rett nok, vi skriver 2022, det vil si 2022 år siden Jesus etter sigende ble født. Men verken de gamle egyptere eller aztekere kjente til begrepet ”Etter Kristus”. Fremdeles er det mange kulturer som har helt andre årstall å forholde seg til.

I Kina har man hatt 6 dagers sykluser siden 2637 f.kr. eller som det ofte heter nå; fvt. Den kinesiske kalender har også gitt navn til årene. De følger en syklus på tolv forskjellige år i denne rekkefølgen: rotte, okse, tiger, hare, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund, og gris. Dette gjelder fortsatt, selv om kineserne innførte den gregorianske kalenderen i 1929, altså slik som i vestlig kultur og mange andre land i verden.

Thailand feirer nyttår tre ganger, også det kinesiske

Men for eksempel i Thailand skrives det fortsatt 2565 om året vi nå kjenner som 2022. Joda, det går med 2022 også. Thaiene er greie sånn. Vil du ha årstallet 2022, så får du det. Men det er 2565, kort og greit. Det står til og med på bilskiltene og stemplet i passet likeså.

Thailand, og omliggende land er buddhistiske. Det vil si de bygger sin filosofi på Buddhas tanker. Han ble født i Nepal for 2565 år siden og døde i India 80 år senere. På et tidspunkt etter at hans taler og skrifter tok av, har tidsregningen gått sin naturlige gang.

Og er du riktig glad i å feire nyttår, så er Thailand stedet. Her feires det nyttår tre ganger hvert år. 31. desember, kinesisk nyttår og Thailands eget nyttårsfeiring, kjent som Songkran en gang i april, en skikkelig vannfestival.

Rundt 16 prosent av Thailands befolkning er etnisk kinesisk, nærmere 12 millioner. Dermed har Thailand det største kinesiske befolkningen i verden, utenfor Kina. Derfor har landet en omfattende feiring av kinesisk nyttår.

Inn i Tigerens år med tigeren på Jernbanetorget

Oslo har sin permanente tiger på Jernbanetorget.
Morsomt med en kinesisk tiger som symbol for Tigerstaden.
Foto: Per Henriksen

Kinesisk nyttår er den viktigste av de tradisjonelle kinesiske helligdagene. Disse nyttårsdagene starter nyttårsdag og slutter med en lanternefestival på den 15. dagen. I den kinesiske kalender starter nyttår med dagen med den andre nymåne etter vintersolverv. I år er dette 1. februar og da begynner Tigerens år.

Det er uklart når feiringen av det kinesiske nyåret startet. Mange påpeker at det ligger mellom 3000 og 4000 år bakover i tid. Muligens helt tilbake til dynastiene Yao og Shun 4300 år siden.

Ifølge en legende fra gammel tid i Kina var Nian, et uhyre som kunne komme lydløst inn i folks hus. Kineserne lærte dog at Nian var redd for høylytt støy og fargen rød, og de skremte det vekk med eksplosjoner, fyrverkeri og bruk av rødt innendørs. Disse skikkene skal ha ført til feiring av kinesisk nyttår.

Kinesisk kalender følger en syklus på 12 år, hvor hvert år er tilegnet et dyr. Det siste året som går frem 31. januar 2022, er hestens år. Men fra den 1. februar overtar Tigeren.

Nå skal altså kinesere i mange land feste og feire i to uker til ende. Dette blir også verdens største folkevandring. Flere hundre millioner kinesere skal ut og reise gjennom Kina for å besøke familien sin. Små byer og store byer er pyntet i kinesisk stil, lys og røde lamper på tvers av gater og i parker. Folk pynter seg, reiser langt for å besøke venner og bekjente. Trengsel og trengsel, over alt. Men mange fine rammer rundt den store begivenheten i februar.

Kineserne er spesialister på fyrverkeri. Dette er en viktig del av feiringen av kinesisk nyttår. Så kan du spørre:

Hvem fant opp fyrverkeri?

Video: Suzy Hazelwood, Pexels.

To land er antatt å ha funnet opp fyrverkeri, Kina og India. De fleste heller til teorien om at fyrverkeri har sin opprinnelse fra Sung dynastiet (960-1279) i Kina. En historie forteller at en kokk i oldtidens Kina skal ha oppdaget at blanding av svovel, salpeter og kull kunne antenne lett, og deretter gi en eksplosjon. Er dette sant, må det ha vært morsomt, og utviklet seg til fyrverkeri.

I Illustrert Vitenskap på nett finnes en artig beskrivelse av tidsregninger, fra 2001. Sitat:

”Den kristne verdens tidsregning, som i dag er mest utbredt, ble grunnlagt av munken Dionysius Exiguus i år 525. Før da hadde de delene av verden som tilhørte Romerriket, brukt Romas grunnleggelse som utgangspunkt for tidens gang. Ifølge vår tidsregning var det i 753 f.Kr. Det var dette årstallet Dionysius gikk ut fra da han regnet seg frem til Jesu fødsel, som skulle danne grunnlaget for den kristne tidsregningen. Andre kulturer har fastsatt andre år som utgangspunkt for tidsregningen. Jødene teller årene etter verdens skapelse, som fant sted i året 3761 f.Kr. ifølge vår tidsregning. Muslimene starter sin tidsregning med Muhammeds utvandring fra Mekka 16. juli 622 e.Kr. Andre folk, som mayaene og aztekerne, hadde en syklisk tidsregning der tiden ikke som hos oss starter et sted og forsvinner ut i evigheten. Mayaene opererte med sykluser på over 5000 år, mens aztekerne hadde en syklus på 52 år. Deretter begynte de forfra igjen på en ny syklus. I de senere årene er det i internasjonale sammenhenger blitt forholdsvis vanlig å bruke forkortelsen B.P. – Before Present (før nåtiden). For eksempel er år 300 f.Kr. det samme som 2301 B.P. På denne måten imøtekommer man andre kulturer ved ikke å la den kristne kirken få patent på tidsregningen.”

Liker du artikkelen Nyttår og kinesere verden rundt feirer?

Hei, hei! Hvordan få nyttige reisetips?