Hjem DestinasjonerAsiaK - Kambodsja Kasakhstan Kina Kirgisistan Shangri-La, det mytiske reisemålet, finnes det?

Shangri-La, det mytiske reisemålet, finnes det?

av Per Henriksen
shangri-la

Shangri-La, vet du hvor det er? Eller hva det er? Er det et jordisk paradis? En hotellkjede? En kinesisk by, et tibetansk tempel? Et mulig reisemål, eller bare et navn i en roman?

Begrepet Shangri-La dukket først opp i 1933-novellen Lost Horizon, skrevet av den engelske forfatteren James Hilton. Shangri-la er beskrevet som en skjult dal med et tempel fullt av lamaer, beliggende høyt og med utsikt mot en perfekt snøhvit fjelltopp. Her har innbyggerne lært seg hemmeligheten om indre fred og ekstraordinært langt liv.

I boken blir en engelsk diplomat, Hugh Conway, og tre andre kidnappet i et stjålet fly som tar dem fra Kabul og det ender med en krasjlanding i Kunlun-fjellene i Xinjiang i Vest-Kina.

Conway og hans følgesvenner blir reddet og tatt til Shangri-La hvor alle tre etter hvert finner en stor tilfredshet, selv om de ikke får lov til å forlate dalen.

Shangri-La blir film

Lost Horizon var en bestselger. Det ble den første boken som ble masseprodusert i paperback. Historien ble snart gjort til en Oscar-vinnende Hollywood-film med Frank Capra som regissør og Hollywoods mest inntektsbringende skuespillere, Ronald Colman, i hovedrollen. I 1937 kom en nyinnspilling med blant annet Liv Ullmann. Folk var gjennom mange tiår overbevist om at James Hilton hadde basert beskrivelsen av Shangri-La på et ekte sted og vært på ekspedisjoner der for å se dette paradiset.

Hvis du spør kinesere om hvor Shangri-La er, så vil de ikke peke på Xinjiang, men mer til nordlige Yunnan, 2.000 kilometer lenger sørover. Dette skyldes at Joseph Rock, en østerriksk-amerikansk botaniker som utforsket området i 1920- og 1930-tallet. Fra sin base i Lijiang var han ute på plantejaktekspedisjoner i provinsene Yunnan og Sichuan, og publiserte historiene om sine reiser i National Geographic. Det er disse artiklene som mange nå tror James Hilton kan ha brukt for å beskrive Shangri-La.

Likhetene mellom Rocks beskrivelser av området og Hiltons bok ble først påpekt av Xuan Ke, sønn av Rocks sekretær. Han organiserte oversettelsen av Lost Horizon til kinesisk på slutten av 1970-tallet.

Stedet som er beskrevet i boken Lost Horizon, er aldri blitt avslørt skal Xuan Ke ha sagt i en alder av 91 år. Men tre navn stemmer godt med beskrivelsene, og ligger ikke langt fra hverandre; nemlig Zhongdian i Yannan, Adunzi i Deqin og fylket Muli som ligger i Sichuan-provinsen.

Bakgrunnen for navnet Shangri-La

Shangri-La
I Shangri-La ligger det kjente tempelet Chonggu i en høyde på 3380 meter over havet. Foto: Hoang Bao Nguyen-Dreamstime

Før han skrev boka, undersøkte Hilton den tibetanske regionen i British Museums bibliotek i London, og en rekke artikler skrevet av Rock. Han skal aldri ha vært på ekspedisjon i området, kun sittet i London og skrevet suksessromanen.

Men når han ble stilt spørsmålstegn ved utallige radio- og avisintervjuer etter at boka kom ut nevnte han aldri Joseph Rock. Han hevdet derimot at hans innflytelse kom fra det som kalles Abbe Hucs skrifter. Hucs var en fransk prest som reiste gjennom den tibetanske regionen i 1844.

Hucs dagbøker forklarer noen av de ideologiske temaene i Lost Horizon, som også ideen om det mytiske rike Shambhala som Hilton også hadde lest om. Shambhala sies å være nord for India, og som Shangri-La, var et lager for læring og kultur da krig raste i verden rundt.

Både Abbe Hucs rute og den antatte plasseringen av Shambhala gir grunnlag for at Kunlun-fjellene er stedet i Hiltons roman. Derimot tyder det på at de geografiske og kulturelle forholdene som er beskrevet i boken kan være hentet fra Rocks National Geographic-artikler.

Kampen om å være Shangri-La

Shangri-la
Templer og verdslige bygninger tett i tett i byen Shangri-La. Foto: Pixabay

Kort tid etter at navnet Shangri-La gikk inn i den kinesiske begrepsverden, konkurrerte flere fylker og byer i området om å bytte navn til Shangri-La, for å tiltrekke seg flere turister.

Selv om Xuan Ke var den første til å se likhetene mellom Shangri-La og Rocks artikler, var det en amerikansk fjellklatrer og advokat, Ted Vaill, som til slutt pekte ut stedet.

Vaill undersøkte grundig sammenhengene mellom Rocks publiserte artikler mellom 1925 og 1931 og utarbeidet en liste med 22 poeng av likhet. Han la ut på sin første av to ekspedisjoner til Muli i 1999 og produserte en film om sine funn.

Så intervjuet han Jane Wyatt, co-star i 1937-filmen, som fortalt at Hilton hadde fortalt henne at Rocks National Geographic-artikler faktisk hadde påvirket ham. Dessverre, da Wyatt fortalte Vaill dette, hadde båndopptakeren allerede sluttet å rulle. Etter Wyatts død, har vi bare Vaills ord av hennes uttalelse.

Vaill fulgte den samme ruten som Joseph Rock beskrev i sin 1931-artikkel, klatret opp til 4.800 meter i de snødekte fjellene i Xiannairi, Xianuoduoji og Yangmaiyong.

Sulang, en lokal guide

Shangri-La
En typisk gate i Shangri-La. Foto: Pixabay

Sulang, en lokal guide, skal ha fortalt om Rock gjennom historier fra sin bestefar som var med som guide på Rocks 1929-ekspedisjon.

«Han er den andre der,» skal Sulang ha sagt da han viste frem et fotografi av Rock sammen med sine guider.

«På den tiden var det mange banditter i fjellene. Farfar tok med sin pistol og en kniv og hadde på seg våre tradisjonelle tibetanske klær, og fulgte Rock hele veien», har Sulang fortalt, gjengitt i en artikkel i China Daily.

Så til spørsmålet: Finnes virkelig Shangri-La, eller er det bare et eventynavn i en spenningsfylt roman fra 1930-tallet?

Svaret er: Ja takk begge deler, som Ole Brum sier.

Først skapte James Hilton navnet Shangri-La, uten at det i 1933 fantes noen sted her på kloden, ikke en gang høyt oppe i fjellkjeden Kunlun.

Som denne historien forteller, ble navnet viden kjent og populært. Og at flere områder forsøkte å kapre navnet.

Nå finnes det virkelige Shangri-La på kartet, avmerket som en by. Denne ble tidligere kalt Zhongdian fylke i Yunnan, og ble omdøpt 17. desember 2001 til Shangri-La. 16. desember 2014 fikk fylket status som by og heter i dag Shangri-La. Den tibetanske befolkningen brukte tidligere sitt tradisjonelle navn Gyalthang eller Gyaitang om byen.

I Shangri-La ligger det kjente tempelet Chonggu i en høyde på 3380 meter over havet, og er et av de mest populære stedene for turister å besøke.

Flyplassen i byen heter Diqing Shangri-La Airport og har flyforbindelse med flere store kinesiske byer, slik som  Kunming, Chengdu, Lhasa, Guangzhou og Shenzhen.

Liker du denne artikkelen om reiseråd til utlandet når korona er over, så er vi glad for en like på

Meld det på Reiselivs temamelding med mye nytt som du vil synes er spennende

Midtens rike – 4411 meter opp i fjellene med luftige opplevelser

midtens rike

Du vil sikkert like disse artiklene også