Hjem DestinasjonerAsia Nyttår: Kinesere verden over feirer sauens år

Nyttår: Kinesere verden over feirer sauens år

av Per Henriksen

Nyttår: Nå er det kinesernes tur. Deres tur til å feire nytt år. I to uker skal kineserne feste, fortære, danse, synge og glede seg over at nå går de inn i sauens år, og si farvel til hestens. Månefasene bestemmer når det årlige nyttår skal hedres.

I Norge lever vi nå i 2015. Tror vi. Jo rett nok, vi skriver 2015, det vil si 2015 år siden Jesus etter sigende ble født. Men verken de gamle egyptere eller aztekere kjente til begrepet ”Etter Kristus”. Fremdeles er det mange kulturer som har helt andre årstall å forholde seg til.

For eksempel i Thailand skrives det 2557. Joda, det går med 2015 også. Thaiene er greie sånn. Vil du ha årstallet 2015, så får du det. Men det er 2557, kort og greit. Det står til og med på bilskiltene stemplet i passet likeså.

Thailand, og omliggende land er buddhistiske. Det vil si de bygger sin filosofi på Buddhas tanker. Han ble født i Nepal for 2557 år siden og døde i India 80 år senere. På et tidspunkt etter at hans taler og skrifter tok av, har tidsregningen gått sin naturlige gang.

Det er uklart når feiringen av det kinesiske nyåret startet. Mange påpeker at det ligger mellom 3000 og 4000 år bakover i tid. Muligens helt tilbake til dynastiene Yao og Shun 4300 år siden.

Kinesisk nyttår starter nyttårsdag og slutter med lanternefestival på den 15. dag. Og nå, hold orden på begrepene: Nyttårsdag er den første dag i den første måned i den kinesiske kalender, dvs. dagen med den andre nymåne etter vintersolverv. Fulgte du med?

Ifølge en legende fra gammel tid i Kina var Nian, et uhyre som kunne komme lydløst inn i folks hus. Kineserne lærte dog at Nian var redd for høylytt støy og fargen rød, og de skremte det vekk med eksplosjoner, fyrverkeri og bruk av rødt innendørs. Disse skikkene førte til feiring av kinesisk nyttår.

Kinesisk kalender følger en syklus på 12 år, hvor hvert år er tilegnet et dyr. Det siste året som går frem 18. februar 2015, er hestens år. Men fra den 19. februar overtar sauen, og sauens år går helt frem til 7. februar neste år – det vil si 2016 etter vestlig kalender.

Nå skal kinesere i mange land feste og feire i to uker til ende. Små byer og store byer er pyntet i kinesisk stil, lys og røde lamper på tvers av gater og i parker. Folk pynter seg, reiser langt for å besøke venner og bekjente. Trengsel og trengsel, over alt. Men mange fine rammer rundt den store begivenheten i februar.

I Illustrert Vitenskap på nett finnes en artig beskrivelse av tidsregninger, fra 2001. Sitat:

”Den kristne verdens tidsregning, som i dag er mest utbredt, ble grunnlagt av munken Dionysius Exiguus i år 525. Før da hadde de delene av verden som tilhørte Romerriket, brukt Romas grunnleggelse som utgangspunkt for tidens gang. Ifølge vår tidsregning var det i 753 f.Kr. Det var dette årstallet Dionysius gikk ut fra da han regnet seg frem til Jesu fødsel, som skulle danne grunnlaget for den kristne tidsregningen. Andre kulturer har fastsatt andre år som utgangspunkt for tidsregningen. Jødene teller årene etter verdens skapelse, som fant sted i året 3761 f.Kr. ifølge vår tidsregning. Muslimene starter sin tidsregning med Muhammeds utvandring fra Mekka 16. juli 622 e.Kr. Andre folk, som mayaene og aztekerne, hadde en syklisk tidsregning der tiden ikke som hos oss starter et sted og forsvinner ut i evigheten. Mayaene opererte med sykluser på over 5000 år, mens aztekerne hadde en syklus på 52 år. Deretter begynte de forfra igjen på en ny syklus. I de senere årene er det i internasjonale sammenhenger blitt forholdsvis vanlig å bruke forkortelsen B.P. – Before Present (før nåtiden). For eksempel er år 300 f.Kr. det samme som 2301 B.P. På denne måten imøtekommer man andre kulturer ved ikke å la den kristne kirken få patent på tidsregningen.”

Du vil sikkert like disse artiklene også